Verdens mest avanserte spill?

July 16th, 2009

Jeg trodde jeg hadde peiling på baseball, i hvert fall litt. Jeg følger MLB på TV over nettet, og har flere gode spill fra sporten til PS3 og PSP.

Derfor tenkte jeg meg ikke om to ganger før jeg ga meg i kast med managerspiller Out of The Park Baseball 10. Dette er bygd opp på samme motor som SI Games bruker i Football Manager-spillene, og likhetene er slående.

Dessverre kan ikke baseballspillet sies å være like strømlinjeformet i sitt brukergrensesnitt, og det tar langt tid å bli vant med hvor du finner hva.

Videre er det så utrolig mye statistikk, tall og muligheter at du nærmest drukner deg selv i OotPB 10. Jeg klarer liksom ikke å få helt flyten, fordi du hele tiden leter rundt etter hva som er det neste på planen. Selve kampene er nærmest gjemt bort blant all statistikk og diverse nyheter som hele tiden popper opp på skjermen. Dette er et lite kaos.

Forstå meg rett, spillet virker å være glimrende, men jeg klarer altså ikke helt å få taket på det. Til det er Out of the Park Baseball 10 faktisk for avansert, selv for en sportsidiot som meg.

Favorittlaget er for øvrig Oakland Athletics, som suger hardt for tiden.

Mikael

Jaha, hva gjør jeg nå? Dette er avanserte greier!

Jaha, hva gjør jeg nå? Dette er avanserte greier!

Våt lykke?

July 6th, 2009

Så har regnet og de litt lavere tempraturer kommet til Østlandet. Litt deilig, synes jeg. Forstå meg rett, jeg elsker sol og varme. Likevel har et snitt på over 30 grader i lang tid blitt litt vel mye til tider. Spesielt når jobben er å sitte ved en PC eller en strømhungri spillkonsoll og bane seg vei gjennom virtuelle verdener.

Dessuten er det et helvete å få sove når det er tropenatt, bordviften min har i hvert fall fått kjørt seg hardt.

Det Ville Vesten er moro, også i spillform.

Det Ville Vesten er moro, også i spillform.

Nå skal jeg utnytte regndagene godt. I tillegg til å anmelde og sniktitte, har jeg tenkt å pløye meg igjennom Call of Juarez: Bound in Blood. Jeg har allerede versjoner til alle formater, men dette er bare til testmaskiner. Jeg vil jo ha disse flotte poengene man får når man spiller på 360, så jeg har sneket meg til butikkversjonen.

Dermed blir kanskje drømmen om å være kugutt enda litt virkeligere.

- Mikael

Ingen sommer uten…

June 22nd, 2009

Denne helgen hadde Gamer.no sin årlige sommerfest i Lillestrøm, og de fleste av de som bidrar til å lage siden fløy inn fra hele Norge for å lage spik og sprell.

Tor-Steinar forklarer reglene for spillutdelingen. (Foto: En eller annen som var der)

Tor-Steinar forklarer reglene for spillutdelingen. (Foto: En eller annen som var der)

Her delte Tor-Steinar og jeg ut årets Gamerawards, samt at TST hadde med seg en svær kasse uanmeldte spill som ble delt mellom gutta boyz.

Været var skiftende, dermed ble det ikke så mye utetid som ønskelig – men sies det ikke at regnvær er spillvær? De siste gikk til sengs rundt klokken ti søndag morgen, og det er utvilsomt noen som fortsatt er litt småtrøtte etter en lang helg.

Øyvind Holmstad og Kristian Aasgård vant for øvrig to-på-hvert-lag-fifa-turneringen. De mener selv det var fortjent, men jeg er sannelig ikke sikker. Faktisk synes jeg at Joachim Froholt og meg selv ble snytt for all ære med vårt Wolves. Vi får se om den offisielle protesten når frem.

Selv om det er sommer stopper ikke Gamer.no, og vi har mye interessant å by på mens sola skinner og havet lokker. Heng på!

- Mikael

12.00 lørdag. Lasse kozer med Øyvind, Furevik er mer skeptisk. (Foto: Mikael H. Groven

12.00 lørdag. Lasse kozer med Øyvind, Furevik er mer skeptisk. (Foto: Mikael H. Groven)

Får vi aldri Øvrebø i spill?

May 12th, 2009

For et par uker siden var jeg på Emirates Stadium i London for å spille FIFA 10, og snakke med folkene som utvikler spillet for EA Sports.

En sniktitt kommer i starten av juni, men en av problemstillingene jeg la frem for en av produsentene ble enda mer aktuell i forrige uke.

Tom Hennig Øvrebø var kanskje ikke veldig heldig i kampen mellom Chelsea og Barcelona. Likevel er dommerprestasjoner og diskusjoner rundt mannen i sort (gult, rosa, grønt, osv.) en veldig viktig del av fotball. Ville sporten vært like tiltrekkende med videodømming og kamper der absolutt alle avgjørelser var helt korrekte? Neppe.

Det er dessverre retningen FIFA-serien har tatt i flere år. Et av utviklernes fokusområder er å ha dommere som dømmer pikselperfekt offside, og alltid vet om ballen er over streken eller ikke. Det er kanskje greit for noen der ute, men for meg blir det helt feil.

Et spill med dommerspill er enda mer uforutsigbart, og dermed enda mer interessant. Du vet aldri hva som skjer i de mange situasjonene som alltid blir et faktum på en fotballbane. Spenningen er total.

Den spenningen blir en saga blott i FIFA 10.

Grunnen er lisensen med nettopp FIFA, de vil ikke at dommere skal dumme seg ut. De mener det gir et dårlig bilde av dem som organisasjon og deres dommere. Resultatet er roboter med fløyte og kort, er det virkelig det man ønsker?

Da er det bare å ringe Japan, FIFA. Be deres teknologigenier konstruere dommerroboter før VM 2014. Da har vi i hvert fall total forutsigbarhet i den delen av det vakre spillet.

Mikael

Skikkelig skrens for neste Need for Speed?

April 27th, 2009

Da Gamer.no var i London i forrige uke viste EA frem 14 av sine kommende stortitler. Tiden var begrenset og jeg måtte selvsagt velge meg ut spill som jeg tok et skikkelig dypdykk i.

Et av spillene jeg dessverre ikke fikk nok tid med var Need for Speed Shift. Likevel fikk jeg en liten test, og dannet meg i samme slengen et inntrykk av hva vi kan vente oss.

Det er inni bilden det skjer i Shift.

Det er inni bilen det skjer i Shift.

Det første som slo meg er at denne serien er i ferd med å ta en helt ny retning. Man blander arkade og simulator på en velbalansert måte, og spillet fremstår som en fin blanding av Racedriver: Grid og Project Gotham Racing 4. Du suser rundt i gatene i voldsom fart, og slik som det smeller når uhellet er ute!

EA ønsker nemlig å sette sjåføren i fokus, du skal føle at du er ham – ikke at du faktisk spiller som bilen. Dermed slenges hodet hit og dit når du kolliderer, og innlevelsen blir deretter. Kan Shift faktisk bli et friskt pust i sjangeren?

I tillegg til kjøringen kan du også mekke og style bilen din, som vanlig. Dermed bør det være noe for alle i neste Need for Speed.  Spillet kommer til PC, PS3, 360 og PSP  i midten av september.

Mikael

Peter Moore skylder meg en halvliter

April 23rd, 2009

Eller det vil si, jeg håper han kommer til å gjøre det. Vi er på plass i London, på besøk hos Electronic Arts. I den sammenheng fikk Gamer.no en prat med den mektige EA Sports-sjefen Peter Moore.

Intervjuet med Moore kan du lese på Gamer.no senere, men jeg pratet ikke bare fag med mannen. Vi snakker om en skikkelig Liverpool-fan her, så det ble ganske mye fotballprat. Han gratulerte meg blant annet med at Wolverhampton, mitt favorittlag, har klart opprykk til Premier League.

Selv om han liker å se Wolves oppe levner han dem små muligheter på toppnivå.

Jeg er en glitrende fotograf. Peter Moore blunker, fordi han er enig i akkurat det.

Jeg er en glitrende fotograf. Peter Moore blunker, fordi han er enig i akkurat det.

- Dessverre tror jeg ikke Wolves tar mer enn 20 poeng engang, sa Moore kjekt.

- Pøh, jeg vedder en pint på at det klarer de enkelt!

- Hehe, den er grei. Neste gang jeg møter deg, hvis Wolves har mer enn 20 poeng, river jeg i en pint, lo Moore.

Så da er det bare å håpe at alt går etter planen. Wolves skal hevde seg i Premier League, og samtidig får jeg nesten 0,6 liter øl gratis!

Ellers har jeg sett og prøvd mange interessante spill her nede, og du kan lese alt om dem i ukene som kommer.

Mikael

Batterilading i fjellet

April 13th, 2009

Da er egentlig påsken over for min del. Selv om jeg måtte jobbe med Champions League i dagene midt i mellom, har ferien utvilsomt vært verdifull. Fire strake dager på fjellet, der avslapping sto i fokus, har gitt ny energi og “go”.

Når man jobber med spill på heltid kan det være verdifullt å ta noen dager helt fri fra mus og tastatur. Jeg gikk litt på ski, solte meg, leste litt og slappet veldig godt av. Nå ser jeg virkelig frem til å fortsette spillvåren, der det neste Chronicles of Riddick straks står for tur. Så blir det en liten tur til London for å se en rekke spennende titler fra EA.

Innimellom blir det selvsagt litt fotballjobbing, med både Champions League, FA-cup og Ligue 1 på plakaten.

Mikael

Retroskyting på C64

April 3rd, 2009

Om du har fulgt med på Gamer.no en stund, har du kanskje også fått med deg at jeg er litt over gjennomsnittet glad i gamle spillmaskiner og spill. Commodore 64 er kanskje den maskinen som står mitt hjerte nærmest, og jeg bruker fortsatt mye tid med Commodore 64-spill – selv om jeg nå oftest bruker emulator, og ikke den gamle maskinen.

Jeg mener også det er viktig at disse trofaste maskinene får leve videre – Commodore 64 og andre spillmaskiner fra åtti- og nittitallet representerte tross alt en like stor del av manges liv som Xbox 360 og PlayStation 3 gjør i dag, og det er synd om dette skal gå i glemmeboken. Derfor setter jeg stor pris på de som holder miljøet i live, enten det er ved å diskutere Commodore 64-spill på nettet eller lage dem selv.

I fjor gjorde jeg et lite intervju med Jason MacKenzie, som står bak den britiske spillutgiveren Psytronik Software. Psytronik spesialiserer seg på å gi ut spill til Commodore 64, og siden dette intervjuet ble utført, har Psytronik lansert en rekke flotte titler, samtidig som de har utvidet virksomheten til også å gi ut spill på diskett. Høydepunktene inkluderer heftige nylanseringer av klassiske Mayhem in Monsterland og Creatures 2, samt det ferske actionspillet Sub Hunter.

Selv har jeg kjøpt det meste av Psytroniks utgivelser, og har kost meg i mange timer med spillene deres. Flere av dem er actionspill utviklet ved hjelp av Sensible Softwares fabelaktige Shoot’em’up Construction Kit og siden forbedret med nye effekter, lasteskjermer og menyer. Disse spillene er det svenske Alf Yngve som har stått for, og flere av dem er absolutt verd å få med seg om du liker retrospill. Selv setter jeg stor pris på Psykozone (som kan minne litt om Spy Hunter).

Om ikke lenge kommer Psytronik Software med nok et skytespill fra Alf Yngve. Faktisk er det tre spill i én enkelt pakke – The Last Amazon Trilogy. Disse følger ei sexy jente med store våpen, som må kjempe seg gjennom en rekke jungelmiljøer som en kvinnelig versjon av Rambo. Spillene er i samme stil som Capcom-klassikeren Rambo – altså rene skytespill hvor du ser handlingen fra fugleperspektiv og navigerer deg gjennom skrollende miljøer.

For å gjøre ventetiden litt kortere for de av oss som gleder oss til retropreget skyting i The Last Amazon Trilogy, har Alf Yngve sendt oss lasteskjermen til The Last Amazon 2 – som en liten sniktitt på hva vi har i vente. Denne kommer naturligvis til å akkompagneres av herlig SID-musikk mens spillet lastes inn, akkurat som klassikerne fra åttitallet.

Joachim

last_amazon_part2_c64_loading_screen

Kvitring om en hemmelig verden?

April 2nd, 2009

Tidligere har hemmelighetsfulle brukere av Twitter skrevet mystiske beskjeder som senere har forsvunnet. Nettsider har kommet og gått. Meldinger har blitt skrevet, men til hvem?

I de senere dagene har imidlertid tre spesielle brukere av twitter virkelig begynt å skrive interessante meldinger, fulle av hemmelige koder, til hverandre og verden.

De tre brukerne er: darklaydeep, shadowscome og nox_noctis_cado. Den siste brukerens navn er latin og det betyr noe sånt som falling night på engelsk eller kommende mørke på norsk.

Hvorfor er disse tre mystiske, latinskrivende og kodelagende personene interessante?

Fordi de snakker om The Secret World, og fordi vi har funnet dem gjennom å lete etter informasjon om det kommende hemmelighetsfulle massive onlinespillet til Funcom ved samme navn.

Vi vet ikke helt hva de tre kvitrerne snakker med hverandre om enda. Vi vet ikke om det hele kan være en spøk, selv om den ble startet flere dager før 1. april, og vi vet ikke hva de fleste av kodene de bruker betyr.

Men vi vet at denne typen meldinger passer hånd i hanske med den informasjon Funcom serverte den gang The Secret World for første gang ble presentert. Den gang spilte ivrige interesserte seg gjennom en vanskelig alternativ-virkelighets-spilling-kampanje (ARG), og fant flere bilder, informasjon og nettsider om The Secret World.

Vi vet også at 7. april er dagen hvor alle som snakket med Ragnar Tørnquist på GDC, sjefen for The Secret World, kan lette på lokket og skrive hva de fikk se og høre. Så dette tidspunktet passer spesielt godt for en ny runde med vanskelige gåter som kan avsløre nye hemmeligheter.

Undertegnede har klart å oversette kvitrernes latinske språk, men ikke flere av deres koder. Her er noen eksempler på hva de snakker om:

darklaydeep: specialis universitas ™e‘ÍÏÍ^ü atrum dies es propinquus. Oversatt til engelsk: secret world * dark days are near

shadowscome: est illic vox ex Shanghai? Oversatt til engelsk: Is there a voice from Shanghai?

darklaydeep: nos vadum ineo … epistula futurus universa … atrum dies est propinquus ™e‘ÍÏÍ^ü zed. Oversatt til engelsk: we enter the water … a message about to be complete … dark day is near * zed.

Som dere kan se er det fortsatt flere kodede ord verken jeg eller noen andre ser ut til å ha klart å tyde. Ord som:

™e‘ÍÏÍ^ü
ΨξδДЖ
3e4gHjmS456
4nG7aS8bN4

Og til slutt zed, som jeg personlig tror betyr “the end”.

De som ønsker å finne ut mer om disse mystiske kvitringene kan ta del i diskusjonene på forumet til The Secret World, og kanskje hjelpe oss å finne ut om dette faktisk er en spøk eller om det er spennende informasjon om en hemmelig verden som skal komme.

Tor Egil

Spill til film: Max Payne

April 2nd, 2009

Med Max Payne lykkes John Moore med å skape film av spill. Den visuelle rikdommen gjør filmen til en av fjorårets mest severdige og den adapterte historien har den moralske ryggraden spillmediet mangler sammenlignet med mer tradisjonelle underholdningsformer. Tiden har kommet for å revurdere hva vi kan forvente av filmatiseringer av spill.

Allerede fra åpningsscenen, der en druknende Max Payne spilt av Mark Wahlberg reflekterer over sitt eget hevntokts begrensninger, viser Moore en overraskende vilje til å konfrontere samtidens paranoia med ordene: ”Jeg tror ikke på himmelen. Jeg tror på smerte, frykt, død.” Selv om manus ikke er filmens sterkeste side, lykkes det med å sette tonen for de ofte slående vakre komposisjonene som tar den klassiske noir-stilen inn i spesialeffektenes verden.

De halvt humoristiske referansene til klassiske gangsternarrativer droppes og det mangslungne plottet beskjæres effektivt til en spilletid på hundre minutter. Likevel holder universet seg gjenkjennelig for tilhengere av spillene med navn du kan nikke gjenkjennende til. Bak effektene og skytingen skjuler det seg også det samme alvorlige motivet som drev det første Max Payne-spillet: Mordet på kone og barn har gjort at Payne har gravd seg ned i gamle kriminalsaker, og etter tre år er han fortsatt ikke nærmere noen løsning på mordmysteriet som skal gi bakmannen hans velfortjente straff.

Tilfeldigheter fører til at Max møter Natasha Sax, som senere blir brutalt myrdet. En mystisk tatovering tar Max og Natashas søster Mona til den tidligere soldaten Jack Lupino og dopet ”Valkyr”, som enten gjør deg til uovervinnelig supersoldat eller skaper farlige illusjoner der du blir angrepet av, ja nettopp, valkyrier. Men hva er tilknytningen til Max’ kone og barn?

Det er de fine bildene som gjør Max Payne til noe mer enn en akseptabel filmatisering, et element som har blitt oversett av mange anmeldere. Et snølagt New York skaper muligheter som utnyttes til fulle for å skape minneverdige sekvenser, og selv om skytingen lenge tones ned, tar filmen nok vendinger til at det hele forblir interessant.

Tilhengere av finske Remedy vil finne nok å klage på. Historien henger ikke alltid like godt sammen og skuespillet varierer mellom det akseptable og det mildt sagt kleine. Skytescenene kommer sent og nesten helt uten ”bullet time”, men etter at Zack Snyder har gjort det som kan gjøres ut av sakte film er det kanskje like greit.

Uansett leverer Max Payne varene. Underholdende og sjeldent vakker tør den å berøre problemstillinger som er sentrale for vår egen tid med en underliggende moral, og det uten at den virker moraliserende. Man burde ønske at flere spill kunne gjort det samme.

Tonny