Det er ingen tvil om at det er en lekkasje via pressen. Da tenker jeg på piratkopier. Det er dessverre slik at noen som får tidlige spill mystisk nok ikke kan dy seg, de må dele et spill som ennå ikke har kommet ut med alle.
Vel, Remedy har en kanskje en løsning på dette, men er den god?
Finnene vil nemlig snakke med Microsoft om å droppe sekvenser i Alan Wakes sniktittversjon, nevnelig slutten, for å unngå spoilere. Hvor vanlig er det at anmeldere avslører dette? Forteller vi hvordan spill slutter?
Nei.
Dette er utvilsomt et ledd i antipiratvirksomhet, da først og fremt på konsoll. Tanken er sikkert god, men jeg er skeptisk. Skal virkelig anmeldere ikke få en fullverdig opplevelse av spillet? Det kan fort slå tilbake på dere, Remedy.
Vi vil nemlig ha alt!
Mikael
…umm… syns det er litt tullete. Lekkasjer skjer. Shit happens.
Med tanke på at denne generasjons konsoller fortsatt ikke kjører usignert kode (med unntak av Wii), så tror jeg ikke at dette er relatert til piratvirksomhet.
Jeg tror dette imidlertid kommer til å få en fin Streisand-effekt, så det ender sikkert med at det blir masse fokus på slutten og avsløringer rundt den i dagene før den offisielle slippdatoen.
Om jeg får spille “stråmannkortet”: Dette fokuset på såkalte spoilere slår meg som fullstendig latterlig siden ethvert produkt med respekt for seg selv burde ha flere strenger å spille på enn hva som gjemmer seg bak det og det tallet i den interaktive spåkoppen. En historie som bukter og vender seg som Midgardsormen i kamp med Tor med hammeren vil aldri bli det samme som en god historie, uansett hvor mange M. Night Shyamalan-filmer våre venner spilldesignerne presser inn i kaffepausen til inspirasjon og velvære. At vår tids kanskje mest typiske medium skal måtte lide for at stadig færre leser, langt mindre forstår, klassisk litteratur er både skam og synd. Eller historiens gang, alt etter hvordan du ser det.
Min mening er at vi bør bli flinkere ikke bare til å fortelle hva spill handler om rent tematisk, men også vurdere hvordan de slutter. Motargumentet vil vel bli noe sånt som at slike vurderinger ikke hører hjemme i en tradisjonell anmeldelse, men slik omtalen har utviklet seg der man skriver om alt fra tekniske spesifikasjoner til mekaniske funksjoner fortjener narrativ teori å løftes fram som noe annet enn den molbosporten som ligger i å slå i bordet med “spennende” figurgalleri, “overraskende” historievrier og “fantastisk” slutt. Resultatet blir uforståelig og ukritisk vrøvl som resulterer i at du må kryssjekke andre omtaler av undertegnede skribent for å utvikle et slags preferansekart som forteller deg om den og den skribenten har samme smak som deg. Selvfølgelig skal man ikke bevisst gå inn for å ødelegge brukerens opplevelse av et spill, men hvis jeg synes at Bioshock var helt på viddene da det imploderte forbeholder jeg meg retten til, nei, jeg påberoper meg ansvaret til å si ifra om det.
Hvis du ikke vil ha spillet ditt “spoilet” foreslår jeg at du flytter inn i en bunkers først som sist. Hvis du derimot ønsker å lese noe mer enn enkle kjøpsveiledninger som smører seg utover en stadig lengre rekke av svulstige ord: Frykt ikke, enden er nær.
Største pisset jeg har lest, Tonny.
Det de kan gjøre er å gi hver kopi av spillet en kode (anmelder utgaven) som de kan spore opp. Da kan de lett finne ut hvor lekasjen startet og straffe det firmaet/personene som lastet det opp på nette.
Jeg tenker på en unik kode lagret på hver dvd av spillet som MS (eller andre) har lagret og knuttet sammen til hvor de sender det til.